Ung medvirkning
Vi finner ofte barn og ungdom omtalt i kommunalt arkivmateriale gjennom de voksnes øyne. Kommunearkivene i Troms har imidlertid flere eksempler på ungdom som engasjerer seg i samfunnet – og dokumentene forteller…
I arkivet til Ibestad kommune har kjøpmann Kavlie skrevet oversikter over alle varene som han hadde i sin butikk i 1882.
Kjenner du igjen noen av lekene fra 1898? Klikk her og se.
I kommunearkivene finnes det materiale etter ulike lag og foreninger, deriblant de mange ungdomslagene som ble opprettet i distriktene. Etter disse finnes det blant annet møtebøker, regnskap, og aviser eller hefter som medlemmene laget selv. De mange ungdomshusene i Troms vitner også om lagenes innsats.
I Skånland kommune het de Johanna, Harald, Olga, Borghild og Jenny, for å nevne noen.
I 1953 måtte alle elever i skolen lage et herbarium med minst 20 planter de selv hadde plukket og presset.
I arkivene finnes det plantesamlinger fra denne tiden. Innimellom finner vi også pressede blomster gjemt i sidene på protokoller og møtebøker.
I 1964 kom det en lov som krevde at alle skoler skulle ha et elevråd. Formålet med loven var å øke trivselen på skolen, men også å forberede elevene på å bli en del av et demokratisk samfunn.
I dag kan vi lese i gamle elevrådsprotokoller og se hvilke saker som var viktige for elevene før. Kan noe av det de tok opp på elevrådsmøtene før også være viktig i dag?
Det gjorde i hvert fall mange barn på 1980-tallet. Dette er videofilmer (eller VHS ), og er forløperen til DVD, BluRay-filmer og nettstrømming. Man kunne ta opp eget materiale på VHS. Av den grunn finner vi innimellom slike videofilmer i kommunearkivene. Disse VHS-filmene er arkivdokumenter på lik linje med brev og protokoller, men må oppbevares litt annerledes enn papir.
Arkivmateriale er ikke bare laget av papir, men kan også være en minnepinne, cd-rom, plakat, e-post, røntgenbilder, fotografier, filmsnutter, lydopptakk eller som denne skolefanen fra Tranøy kommune.
Papir, fotografier, videofilmer og annet arkivmateriale er utsatt for mange farer som over tid kan ødelegge materialet. Det er derfor arkivarenes jobb å sikre at materialet vi tar vare på blir oppbevart i magasiner med et best mulig miljø. Vi kan til en viss grad kontrollere farene som truer – som blant annet fuktighet, lys, temperatur, brann, vær og vind. Likevel må arkivarene hele tiden være på vakt. Dette lille (og litt ekle) insektet kalles skjeggkre, og er en trussel som arkivarer over hele verden er i krig mot. En måte å bekjempe skjeggkre er å sette opp slike limfeller som bildet viser.
Under hvert tema finner du en en egen tidslinje med historier