I kommunearkivene finnes det materiale etter ulike lag og foreninger, deriblant de mange ungdomslagene som ble opprettet i distriktene. Etter disse finnes det blant annet møtebøker, regnskap, og aviser eller hefter som medlemmene laget selv. De mange ungdomshusene i Troms vitner også om lagenes innsats.
17. maitog foran ungdomshuset på Skaland, 1922. Foto: Midt-Troms Museum. Lisens: CC NC- BY-SA
Ungdomslagene
Det første ungdomslaget
Det aller første ungdomslaget i landet ble startet i 1868/69, av en ung gutt fra Gudbrandsdalen. Laget kalte han Mølju, og skulle være et sted der ungdom kunne komme sammen «om slikt som kan gi næring til et vakkert ungdomsliv» Etter hvert ble det startet opp ungdomslag over hele landet. Det var gjerne unge lærere eller tidligere folkehøgskoleelever som tok initiativet til et lag i sitt distrikt.
Det første ungdomslaget i Troms er regnet for å være U.L. Fram, som ble stiftet i Kvæfjord i 1892.
Til venstre på dette postkortet ser vi ungdomshuset «Fram» på Borkenes i Kvæfjord kommune. Det ble vedtatt bygget i 1906.
Gjennom lagene kunne unge mennesker få en mulighet til å påvirke samfunnet.
De frilynte og de kristne ungdomslagene
Hva betydde det at noen av lagene var frilynte? Den frilynte ungdomsbevegelsen oppfattet seg selv som mer tolerante og framskrittsvennlige. De sto ofte langt til venstre i politiske spørsmål.
De kristne ungdomslagene var mer opptatt av religiøse spørsmål og misjonering i tillegg til de vanlige verdispørsmålene som avholdssaken og målsaken. Dans og folkeviser forekom sjelden hos de religiøse ungdomslagene.
Mulighet for læring
Ungdomslagene fulgte noen felles prinsipper. Lagene var for ungdom av begge kjønn, som regel fra konfirmasjonsalderen. Lek og sang stod høyt, og var faste innslag når medlemmene samlet seg. Medlemmene av laget skulle få mulighet til selvutvikling og til videre læring ut over skoletilbudet, som ofte var svært mangelfullt i den første tiden av lagenes historie.
Ungdommen skulle lære å uttrykke seg skriftlig, og til skrivetrening ble handskrevne blad viktig. Medlemmene diskuterte ulike saker, skrev innlegg i avisen, leste høyt, dramatiserte og engasjerte seg i lokalsamfunnet. Mange ungdomslag kjøpte også opp en egen boksamling for penger de samlet inn.
Møteplass
En kombinasjon av faktorer har spilt inn ved dannelsen av de mange ungdomslagene. Ungdom har til alle tider hatt behov for å møtes. Tidens ånd, tanker og ideer som var viktige ved forrige århundreskifte, har uten tvil spilt en viktig rolle. Landet gjennomgikk store omveltninger, gamle tenkesett måtte vike for nye.
Ungdomstreff på samfunnshuset i Vangsvik, Tranøy ca. 1936
Stensland ungdomslag 1912 – 1926
I kommunearkivet etter Skånland kommune finnes det en møtebok etter Stensland ungdomslag. Dette var et kristelig ungdomslag for unge over 15 år. Det var møte i ungdomslaget hver andre søndag.
Møtene fulgte et fast mønster og begynte som regel med sang og lesing av tekst. Deretter diskuterte de ulike spørsmål og valgte sekretær (en person som skrev referat fra møtet) og redaktør for neste nummer av lagets avis «Prøven», som blir lest opp på møtene. Ofte brukte de mye tid på å forberede arrangementer som basarer, fester og utflukter, og å velge forskjellige komitéer.
Oppgaven med å skrive referat fra møtene gikk på omgang mellom medlemmene, derfor ser vi så mange ulike håndskrifter og signaturer. Noen har nesten uleselig håndskrift, andre skriver veldig pent!
Den 5. januar 1913 ble det arrangert årsfest og lokalet ble dekorert «med flagg og furu». Det ble spilt musikk på orgel og fiolin og kvelden ble avsluttet med «Cocolade, leik og sang»
I 1914 endret laget navn til «Samklang» og avisen fikk det nye navnet «Gaa paa!»
Du kan lese hele møteprotokollen til Stensland ungdomslag i Digitalarkivet.
Spørsmål til diskusjon i Stensland ungdomslag 5. januar 1913:
«Hvem er mest pyntelystne av kvinder og mænd?»
Konklusjonen ble at de på dette området anses som likestilte.
