I kommunearkivene finner vi dokumentasjon på 17. mai-feiringer i fylket vårt. Ser man på de gamle programmene for dagen, så har kanskje ikke så mye endret seg gjennom tidene. Barnetog, taler og godteri og leker til barna har vært faste innslag helt opp til vår tid.
17.mai 1945 i Tromsø Foto: Perspektivet museum
Hurra for 17. mai!
Den 17. mai 1814 ble Norges Grunnlov vedtatt av grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Derfor feires denne dagen som Norges nasjonaldag. Dagen er en høytidsdag for alle, og ble fra og med 1947 en offisiell flaggdag. Det vil si at de fleste har fri fra arbeid og skole, og at alle offentlige bygninger har plikt til å heise det norske flagget.
I de første årene etter 1814 ble dagen bare feiret noen få steder. Interessen var størst i de store byene som Trondheim og Oslo. Det var på 1820-tallet en del bråk om denne feiringen og den svenske kongen, som på den tiden også var konge i Norge, likte ikke markeringene. Han mente de viste anti-svenske holdninger.
I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest, og fra da av regnes 17. mai innstiftet som nasjonaldag. Etter den svenske kongens død i 1844 ble det også vanlig med borgertog og offentlige taler. Fra slutten av 1800-tallet har både barn og voksne feiret dagen mer enn det som er vanlig i mange andre land.
Norges nasjonaldag er barnas dag. Det er vanlig å pynte seg i bunad eller festdrakt eller fine nyinnkjøpte klær. Det arrangeres barnetog, leker og andre aktiviteter på skoler og grendehus, og det serveres ofte brus, is og pølser eller annet godt å spise.
En festdag for barna
17. mai program fra Kåfjord, 1955
17. mai feiring, Svensby, 1925. Foto: Nord-Troms museum
Barnetog
For barn og unge er en av de mest typiske måtene å feire 17. mai på å gå i barnetog. I togene vifter barna med norske og samiske flagg, synger sanger og roper hurra for 17. mai. Skolene har med seg faner som viser hvilken skole barna tilhører.
Det var først og fremst dikteren Henrik Wergeland, som også var vår første riksarkivar som gjennom sine taler og dikt bidro til at 17. mai ble en virkelig nasjonaldag i hele Norge.
En ivrig forkjemper var også Bjørnstjerne Bjørnson, og det var på hans initiativ at det første barnetoget kom i stand i 1870. Han hadde en venn som var skolebestyrer og han arrangerte Smaagutternes Flagtog i 1869 for elever fra sin skole. De første barnetogene var forbeholdt gutter. Jentene kom med fra 1889.
Under 2. verdenskrig
Det var forbudt å markere grunnlovsdagen under den tyske okkupasjonen. Det å gå i 17. mai-tog eller å bruke fargene i det norske flagget på klærne ble slått hardt ned på. Det ble derfor feiret ekstra mye i mai 1945 da frigjøringen kom
Skolemusikkorps
En viktig del av 17. mai-feiringen er skolemusikkorpsene som deltar i barnetogene og spiller janitsjarmusikk. Skolemusikkorps er musikkorps for barn og ungdom tilknyttet den lokale skolen. De tilbyr opplæring på instrument eller drill for de som vil delta. Korpsene drives av foreldrene, og ikke skolene. Noen leier inn profesjonelle dirigenter eller musikklærer.
Ungdommer som går ut av videregående skole går ofte i russetog. Russeluene ble lansert i Oslo i 1905, og russen er med å sette sitt preg på nasjonaldagen.
Visste du at russefeiringen bygger på danske tradisjoner?
Russefeiring i Tromsø, 1935
