For å få kontroll over de mange smittsomme og epidemiske sykdommene som herjet landet på 1700-tallet, ble det blant annet opprettet sunnhetskommisjoner. Stiftsbyene og andre sentrale steder med stor tetthet av folk var de første som fikk slike kommisjoner. Med sunnhetsloven av 1860 ble det opprettet permanente sunnhetskommisjoner i kommunene. I 1905 ble sunnhetskommisjonene avløst av helserådene.
Folkets Hus, Lege, pasienter, Vaksinajson. Oslo 1909. Fotograf: Herman Neupert, Byhistorisk samling, Oslo Museum. Lisens CC BY-SA
I folkehelsens navn
Kommisjon
En kommisjon er i denne sammenhengen en gruppe personer som er blitt satt sammen for å løse en bestemt oppgave eller et bestemt problem. Sunnhetskommisjonens fremste oppgave var å ha et våkent øye for alt som kunne bedre helseforholdene i landet og sette i verk tiltak som kunne forebygge eller stoppe farlige smittsomme sykdommer.
Disse venter på å bli vaksinert, eller har kanskje nettopp blitt det (1909)
Helseråd
Fra rundt 1905 ble sunnhetskommisjonen kalt for helserådet, og fikk stadig nye oppgaver. Sunnhetskommisjonen skulle ha tilsyn med næringsmiddeltilgangen, innbyggernes drikke- og spisevaner og den kroppslige og huslige renslighet. Rent drikkevann og et næringsrikt og sundt kosthold var viktig i kampen mot sykdommer. Kommisjonen hadde også tilsyn med forhold i anstalter og fabrikker der mange mennesker var samlet. I 1892 skulle også sunnhetskommisjonen passe på at pleiebarna, de barna som var satt bort som fosterbarn, ble tatt vare på.
