Geografisk beliggenhet og det harde klimaet i Norge har satt sitt preg på kosthold og mattradisjoner her til lands. I Troms er somrene ofte korte, og i løpet av sommertiden har man måttet produsere mat til et helt års forbruk. For å holde seg gjennom vinteren, har man brukt ulike metoder for konservering: tørking, røyking, hermetisering og sylting for å nevne noen.
Foto: Olsensamlingen. Perspektivet museum
Arkiv og mat
Naturalhusholdningen
Med 1800-tallets store endringer, med fremvekst av industri og en kraftig befolkningsøkning, skjer også en endring i økonomien. Man går fra den dominerende naturalhusholdningen, der man var avhengig av å produsere og dyrke fram egen mat, til en pengehusholdning. Flere og flere fant seg jobber som ga penger i lønn, som deretter ble brukt til å kjøpe de varer man trengte. Dette førte til en endring i folks matvaner.
Avhengig av hvor velstående man var og hvor man bodde, kunne kostholdet variere. Likevel, på tross av geografiske og sosiale forskjeller har det tradisjonelle kostholdet hatt sterke fellestrekk over hele landet.
Gjennom kommunalt arkivmateriale kan vi få innblikk i de matvarer som har vært vanlig i Troms til ulike tider. Lokale råvarer har dominert, med innslag av importerte varer som måtte kjøpes.
«Gjennom kommunalt arkivmateriale kan vi få innblikk i de matvarer som har vært vanlig i Troms til ulike tider»
