Tuberkulose er en fryktet sykdom som i lange tider har eksistert blant mennesker. Man har funnet spor etter bakterien som forårsaker sykdommen i 3000 år gamle mumier, og symptomer på sykdommen beskrives i svært gamle dokumenter.
Tuberkulose – en fryktet sykdom
Alvorlig
Tuberkulose var lenge et stort problem her til lands, og en av de alvorligste sykdommene man kunne få. Det var ikke før på 1950-tallet man hadde kontroll på tuberkulosen, gjennom bedre levestandard, vaksinering og nye medisiner.
Tuberkulose – eller tæring som den lenge ble kalt – rammet ofte unge mennesker, og var den hyppigste dødsårsaken blant unge fra 1850 og helt fram til 1940-årene. Alle kunne rammes, men barn som levde i mørke og trangbodde rom, gjerne med dårlig ernæring, var minst motstandsdyktige.
En syk mor med syv barn, Kristiania 1910.
Det kan ikke ha vært lett for denne familien i 1910 – med en syk mamma. De eldste barna måtte nok ta vare på de mindre, og prøve å skaffe til veie mat, samtidig som man måtte pleie den syke.
Hygienebevegelse
I kampen mot sykdommen vokste det fram en hygienebevegelse, der det offentlige gikk sammen med private foreninger for å arbeide for renslighet og sunne levevaner, for lys og frisk luft i alle rom, for helseundersøkelser og moderne sykepleie. Befolkningen måtte oppdras, og læres bort fra levevaner som spredde smitte.
Norge fikk i 1900 den første tuberkuloseloven i verden. Loven påla tiltak for hele landet, og satte regler for isolasjon av smittefarlige personer. En vesentlig del av behandlingen var opphold i ulike tuberkuloseinstitusjoner – sanatorier, helseheimer og tuberkulosehjem. Behandlingen ved sanatoriene bestod blant annet av mye lys og frisk uteluft, næringsrik mat og ro og hvile.
Det var for mange en tragedie å få tæring. Man mistet kontakten med resten av samfunnet, man ble isolert og stigmatisert. Mange ville ikke snakke om sykdommen, ei heller de som var syke. Mange barn tilbragte tid syk og alene på tuberkulosesanatoriene. Noen ble friske, men svært mange døde, Det var ikke før man startet med massevaksinasjon av skolebarn fra 1950-årene man fikk kontroll over sykdommen i Norge. Den store dødeligheten som hadde vært blant barn og unge fram til da, ble drastisk redusert.
Det ble satt i gang kampanjer mot spytting av tyggetobakk. Det var vanlig å spytte denne ut overalt, nå ble det forbud mot dette på offentlige steder, og man satt ut spyttebakker.
