På slutten av 1800-tallet kommer fag som tegning, håndarbeid og sløyd inn i skolen. Fagene ble ansett som ferdighetsfag. Man mente at de kunne lære elevene nyttige kunnskaper som de trengte i livet – den kreative siden med fagene ble ikke ansett som viktig.
Håndarbeidsklasse Tranøy 1960-tallet. Tranøy kommune Foto: Arkiv Troms
Ferdigheter for livet
Jentene hadde håndarbeid, guttene fikk sløyd. Skolen skulle lære barna ferdigheter de fikk bruk for i resten av livet. Jentene skulle forberedes til å bli husmødre, mens guttene lærte praktiske ferdigheter gjennom sløydundervisning. Felles var at alle elever skulle lære seg viktige egenskaper som orden, flid, nøyaktighet, arbeidsglede og ikke minst økonomisk sans.
Husstell-klasse fra Tranøy på 1960-tallet
Tegning mest utbredt
Ved skolene i byen ble fagene obligatoriske i 1889, med unntak av sløyd, der kommunen kunne velge selv om de ville gi undervisning eller ikke. På landet skulle det gis undervisning i ferdighetsfagene dersom forholdene lå til rette for det.
Det var ofte vanskelig å gjennomføre undervinsingen på små steder – økonomien var dårlig ved skolene, og kompetansen hos lærerne kunne mangle. Det var også vanskelig å finne passende lokaler til å ha undervisning i ferdighetsfag. Det enkleste og billigste faget å gi undervisning i, var tegning. Tegning ble dermed et utbredt fag i skolene.
Man mente at tegning var nyttig fordi barnas forestillinger ble klarere og mer utfyllende. Tegning kunne være en støtte for tenkning generelt. På den måten ble tegneundervisningen en støtte for de andre skolefagene, både de teoretiske og de mer praktiske fagene. Man tegnet ikke for tegningens egen skyld. Tegneferdigheter måtte læres fordi de var nyttige.
«Det enkleste og billigste faget å gi undervisning i, var tegning. Tegning ble dermed et utbredt fag i skolene»
«Tegneferdigheter måtte læres fordi de var nyttige»
