Perioden fra tidlig på 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet kalles ofte for det store migrasjonsårhundret i vår historie. Migrasjon betyr flytting.
Illustrasjonsfoto: Tromsø Museums fotosamling.
Barneinnvandring
En spesiell form for flytting var den såkalte barneinnvandringen fra det som i dag er de nordligste delene av våre naboland Sverige og Finland – kalt Tornedalsområdet – til kysten av Troms.
Samiske og kvenske barn ble sendt om våren med reindriftssamer, som flyttet reinsdyrene sine fra vinterbeitene i Nord-Sverige og Nord-Finland ut til sommerbeiter ved kysten av Troms. Barna som kom alene over grensen på denne måten ble oppfostret hos nye familier der de kom, og ble tjenestefolk eller som del av familien.
I kommunearkivene finnes vi flere spor etter disse barna. For eksempel står det i enkelte skoleprotokoller at barna er fosterbarn, adoptert fra eller født i Sverige.
I denne skoleprotokollen med oversikt over Laksvatn krets er det er markert at noen av barna er «lappiske», det vi si at de er samiske.
Bruk av etnonymer
I mange av kildene og skriftlige beretninger fra tidligere tider brukes forskjellige navn for det som kalles etniske grupper. Ofte ble folk kategorisert av myndigheter, reisende eller forskere ut fra hvilket språk de snakket, hvordan de bodde og hvilken levevei de hadde.
I Troms var det mange som var medlem av flere forskjellige grupper, det vil si at de snakket flere språk og levde av både fiske, fangst, sanking, jordbruk og husdyrhold.
Noen eksempler på etnonymer som ble brukt tidligere er: lapp, finn, finlap, kven, kvæn, bufinn, markefin, bygdfinn, sjøfinn, fjellfinn, fjelllapp, blandet m.fl.
Skoleprotokoll fra Balsfjord
I denne skoleprotokollen fra Balsfjord kommune finner vi en innføring av skoleeleven Sofie Mikkelsdatter «en kvænpige» i 1873.
Hva er et etnonym?
Et etnonym kommer av det greske ethnos som betyr folk og onoma som betyr navn.
Det brukes om er navnet på en etnisk gruppe, enten det er gitt av en annen gruppe eller gruppens eget navn på seg selv.
Hva er en etnisk gruppe?
En etnisk gruppe er en gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre. Etnisitet viser altså ikke til objektive kulturforskjeller, men er sosialt og kulturelt definert.
Definisjonen er hentet fra Store norske leksikon.
Nødhjelp sendt fra Tromsø
I Tromsø ble det i 1868 faktisk samlet inn penger for å hjelpe sine naboer.
..hvorfor et tilsvarende Parti Havregryn er indkjöbt og fórsendt til Fordeling, ere gjort for at lindre Nöden i Grændsedistrikterne og at det naturligvis er de Kontribuerndes Ønske at det Oversendte maa komme samtlige tilgode som muligt.
Brev fra Karl Pettersen, Tromsø til Hr. Pastor I.O. Curtelius, Karesuando via Bosekop, 5. mars 1868.
Arkivreferanse: Karesuando kirkearkiv, J1 1860, Stadsarkivet i Härnösand
Her kan du høre en skillingsvise om nøden i Tornedalen sunget av en kvinne som er etterkommer av en kvensk innvandrer
Brødrene Kurkkio fra Jukkasjävri
De tre brødrene Johan August (f. 1870), Wilhelm (f. 1871) og Isak Lars (f.1878) Johansson Kurkkio ble alle sendt fra Jukkasjävri over grensen til Troms. Vi kan finne spor etter de to eldste brødrene i kommunearkivene Arkiv Troms tar vare på, men den yngste broren finner vi kun i det statlige arkivmaterialet som Arkivverket tar vare på.
Johan August
Johan August kom til gården Åmo i Seljeskog, Salangen. De som bodde på gården, var ifølge bygdeboken av samisk slekt. Johan fikk det i godt der, og vokste opp til å bli en viktig mann i kommunen. Han ble gift med Nikoline Kristine, og hadde mange kommunale verv. Protokoll over kommunale valg i Salangen viser at han satt han i hesteutvalget, i pleiehjemmets styre, i ligningsvesenet og han ble utnevnt til reinsbeitetakstmann.
Vi finner Johan August nevnt i skoleprotokoller fra Salangen kommune på 1880-tallet. I en oversiktsprotokoll for«Mellem-Salangens» lærerdistrikt er han i en innføring fra 1882 akkurat flyttet til kretsen og er til oppfostring hos Lars Josefsen på Åmo. Det er også registrert skoledeltakelse i 1883, 1884 og 1885. I 1886 blir han konfirmert og har siste runde på skolen.
I et annet arkivstykke, Skole-protokol for Medby, Indregaard og Siljeskog kredse i Salangens skolekommune i Ibestads præstegjeld 1881 – 1888, finner vi han innført i 1883. I oversikten over skolepliktige barn står det at han er en «Lappegut» som ikke kan norsk. Han har også 3 dager gyldig fravær. I 1885 er han i øverste avdeling og er 15 år. I 1886 er det anmerket at han har vært på lofotfiske, vært 15 dager på særskolen og er konfirmert.
Wilhelm
Broren Wilhelm kom til Keianes i Aursfjord, i daværende Malangen kommune nå Målselv.
I en eksamensprotokoll fra Malangen skolekommune finner vi hans navn i 1881, 1883, 1885, 1886, og 1888. Han ble konfirmert i 1888. Der er ingen spesielle merknader, bortsett fra at han i 1886 har han «Forsømt 6 dager af siste skoletur (gjeting og potedesoptagning)» Petter Kristiansen, Keianes, er oppført som foresatt for Wilhelm. I Malangen bygdebok står det at det på Keianes bor en «finnefamilie», men at både mann og kone også kan snakke norsk.
Wilhelm ble gift med Marie Regine Pedersdatter fra Målselv. De bosatte seg på bruket Molund. Ved giftemålet i juli 1899 er Wilhelm oppført som fisker. I 1917, ved dåpen til datteren Aagot Helena, er han oppført som gårdbruker og notmann. Ifølge Malangen bygdebok var hans tidligere foresatte Petter Kristiansen, Keianes medeier i et av de største notbrukene for sildefiske i Malangen på 1880-tallet.
Isak Lars
Den yngste broren Isak Lars kom til Hamn i Senja. På side 119 i ministerialbok nr. 7, 1906-1915 etter Mefjord/Berg sokneprestkontor står det at Fisker ungkarl Isak Lars Johanson omkom i Svanelven 26. august 1906.
I en oversikt over anmeldte dødsfall i en protokoll tilhørende Lensmannen i Berg og Torsken, står det: Finlender og ungkarl Isak Lars Johannessen døde 23. august 1906, var 28 år, og omkom ved et ulykkestilfelle.
Brevene fra mor Anna
Brødrene Kurkkio var ikke de eneste barna som kom til Troms på denne måten, men de er noen av de som vi vet hadde kontakt med sine foreldre i ettertid. Dette vet vi takket være brev som ble skrevet til Johan August fra hans mor Anna. De to brevene ble funnet av Johan Augusts oldebarn – i en gammel bibel hun hadde fått av sin bestefar. Brevene oppbevares hos Sør-Troms museum og er tilgjengelig via digitalt museum.
Oversigts-Protokol for Mellem-Salangens Lærerdistrikt
I denne skoleprotokollen fra Salangen kommune finner vi flere innførsler som gjelder barn som er «til oppfostring» og som er «Kvænsk af fødsel»
Brevene fra Anna Kurkkio
Brevene er publisert på Digitalt museum av Sør-Troms museum
Transkribert versjon av brevet fra 1902
21_april_1902_brev_kurkkio_transkribert
Transkribert versjon av brevet fra 1906
7_april_1906_kurkkio_brev_transkribert
Transkribert versjon av brevet fra 1902 oversatt til norsk
Barnehandel?
I samtiden ble praksisen med å sende barn bort med flyttsamene, av noen kalt «slavehandel» eller «barnehandel». Samene fikk som regel noe igjen når de leverte barna hos fosterforeldrene. Av onde tunger i samtiden ble dette sett på som salg av barn. Flyttsamene sa at det kun var betaling for mat og klær under reisen som kunne vare i opptil 3 måneder over fjell og daler og i all slags vær.
Presten Gunnar Berg i Ibestad prestegjeld mente at betalingen flyttsamene mottok var et «bevis» på at barna var kjøpt og betalt og sendt til Norge mot sin vilje. Han startet en aksjon mot det han kalte barnehandel og skrev brev til Amtsstyret om dette i 1812.
Den kjente presten Lars Levi Læstadius var en av de som deltok i debatten og hardt forsvarte samene. Han sa at dette var rene barmhjertighetshandlinger fra samisk hold. Antakeligvis også fra fiskerbøndene i Troms, som tok til seg barna.
I flere tilfeller hører man om flyttsamer som bevisst velger ut gode fosterforeldre til barna – eller at barna fikk mulighet til selv å velge hvem de ville til. De prøvde å finne gode hjem blant de menneskene de kjente til i bygdene. En gjennomgang av bygdebøkenes gårds- og slektshistorie viser at de ofte kom til fastboende familier med samiske og/eller kvenske røtter, og at flere slektninger kom etter over grensen når de hadde vokst opp og etablert seg.
Selv om denne barneinnvandringen var omdiskutert blant øvrighetspersoner, ble det aldri forbudt eller gjort noe for å stoppe den fra myndighetenes side. Det virker som om protestene først og fremst dreide seg om at barna var av «en fremmed nasjon» og fra en annen kultur enn embetsmennene.
Hvem var Lars Levi Læstadius?
I denne artikkelen i Store norske leksikon (SNL) kan du lese mer om denne spesielle mannen.
Litteratur
NRK Nordnytt 28.06.2014: De fleste barna så aldri sine foreldre igjen.
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sa-ikke-foreldrene-igjen-1.11793466
Bjørg Evjen: Samisk tilstedeværelse i området sør for Finnmark 1865 – 1930, i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms
Einar Niemi: Kvenene – fra innvandrere til utvandrere i Innsyn i Kvensk språk og kultur. Seminarrapport, Tromsø 2002
Hans Kristian Eriksen: Vandrere i grenseland, Tiden Norsk Forlag 1973
Hans Kristian Eriksen: Kvenene – det finske folket i Nord-Norge. Håløygminne, nr. 4, 1967
Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad, 1962
Emil Grym: Från Tornedalen til Nordnorge. Anteckningar om utvandringen från Norra Sverige till Norra Norge under 1700- och 1800-talen, Luleå bokförlag 1959
Per Olai Prestbakmo: Salangen bygdebok, 1952
Nils A. Ytreberg: Malangen bygdebok, 1943
Dramatiseringer
Miniserien Nattseilere fra 1984, vist på NRK i 1988. Alle de 6 episodene er tilgjenglige på NRKs nettsider.
Spillefilmen Havlandet fra 1985, basert på to av Idar Kristiansens romaner.
